- Nei, men det er gutt. Da tenker jeg. - Er det gutt? - Ja, med gang. - Med gang? - Ja. - Så bare plutselig? - Ja. - Det ble jo verdet med meg og deg? - Ja, ja, ja. - Plutselig? - Plutselig. Veldig plutselig. Hva var det med nettopp, jo? - Du skulle gå ned i garasjen for å starte beleren bare fordi du ville høre av lyden. - Ja. Og det er enten med at vi kjørte ut, alle kjørde døra. Alt. Helt toppen var det her.
- Bra bil. Bra bil. - Det er bra bil til å gå igjen. - Men hva var det vi tenkte på, da? Altså, plutselig bare begynte å køre ting. - Så stod bilene ute. Og så ble det tatt ATV-arme står ute. Og snøskuter. Og vannskuter. Alt var plutselig ute. - Alt var ute? - Men... - Men du fikk stua det fint inn igjen, da? - Veldig. Det ble ikke knaldbra. - Jeg tror faktisk du fikk en liten sånn halvkramme. - Jaja, det gjorde jeg. Så jeg sa til deg, jeg har ikke hatt borte drømmer om den beleren.
- Det har jeg. - Ja, om vi skal ikke gå inn på de her. - Nei, nei. Det trenger vi ikke. - Med pokkaontastep og hush. - Høy. - Terningen. - Den bilen skal du aldri få låne. - Hahaha! - Jeg børte aldri ha flørt min stuste drøm. - Hahaha! - Ja, så lenge jeg ikke er involvert, så går det helt fint. - Hahaha! - Å ja... Torstdag! Torstdag! - Ja? - Hva er datt du har med? - Øh, det vet jeg ikke. - 30. - Åh, Gilde! - Er det siste dagen i måneden da? Nei. - Nei, det er enda 30 i juli. - Ok, ok. Så det er nesten nye måned i hvert fall. - Er det ikke det? Nå blir jeg jo sikker. - Ikke? - Nå snakker du som om du ikke vet igjen. - Jaja, da kommer ikke Stola på alt jeg sier. - Hahaha! - Rikker! - Oi. - Oi, nå ble du litt... - Ja. - Nei, så det er en god idé det. Og jeg har hørt på alt jeg sier.
- Hahaha! - Men jeg sier det er bra også, men jeg har litt meg selvsikkerhet med å si noe som jeg tror på. - Ja, men du kan ha god selvsikkerhet når det ikke er helt lika sant også. - Jaja, det kan jeg. - Hahaha! - Ja, men det må jeg ikke sier jeg er lurt. - Hahaha! - Nei, nei, nei, nei. - Jeg vil liksom ikke selge meg så en som bare går rundt og sier til og med. Jeg sier jo det er bra også. - Det gjør du. Det gjør du. - Så... - Ja? - Kan jo en ting og to.
- Og tri. - Ja. - Vi skal ikke legge det under en stein. - Nei. - Nei. - Hva har du satt og studeret armene dine, Nitte? - Nei, jeg kjenner jeg er ganske blød. - Så det er jo ikke noe å holde på med dette her, for vi gjorde det også i pisseveggen. - Pussreggen! - Ja. - Det regner godt. - To kloke hote. Men er det den der impulskontrollen? - Ja. - Men hadde du tenkt at med skoruttegradiseringen begynte å kjøre ut? - Nei. - Du ville bare ha det bare i rekka der ute?
- Nei, jeg vet ikke helt hva planen var. - Nei. - For du startet balleren, og så tenkte jeg da må vi jo starte og se hvor det er nå. - Startet jeg den. Og så sto jo Hømmeren litt sånn idiotisk til. - Ja. - Så da tenkte jeg, ja, vi hiver den ut, så kan vi stokke den bare. - I hvert fall så får plester det litt bedre. Men så plutselig svart ute. - Ja. - Det var ute der. - Det er noen som har så mange baller i luften mens man også har alt ute.
- Så ringer jeg litt til Akon og sier at man må ta en litt føl. - Så da måtte du hjem? - Ja. Så da måtte jeg bare fika heim i det og midt oppi alt dette. - Og bilen din var innepakket? - Ja. Det var jo litt fleks. - Så da kunne du? - Ta Hømmeren. - Jeg har aldri følt meg så mandig noen gang i hele mitt liv. - Sånn at jeg kom kruser ned under pottelesentrum med Hømmeren. - Helt alene. Så er det jeg har.
- Jævla nervøsen var jeg egentlig inne i det. Der var det ingen som så nok. - Der er mandebil. - Ok. - Der er det. - Mande-mandebil? - Ja, men det er mandebilen. Var det mandebilen der faktisk? - Hva er med det her? - Ja, hvis du tenker over det, så er det kanskje den mest mandige bilen du får. - Ja, men jeg tror du føler deg mer mann når du kommer rundt i balleren. - Ja, det er det faktisk. - Men nå har vi vast om dette i fem minutt.
- Ja. - Hva tenker du? - Nei, jeg tenker på at vi har jo faktisk litt å snakke om i dag, så vi har tenkt litt på forhånd. - Også er det et jubileum i dag. Ikke bare er det den tredje juli, men det er den... - Tredje... episodeen. - Ja! - Det er jo helt rart. - Det kommer vi på nå. Det var jo litt kult. - Det er faktisk ganske kult. - Tredje episodeen, den tredje juli. - Hæ? Tenk at det er traff sånn.
- Men må ikke tenke mer på den, da kan man bli religiøse. - Ja, men det er helt rart. - Nå fikk du frysning, har du. - Ja, og at vi har spilt inn trettier episoder. Og det er ikke med impulsepisoderne. - Det er utenom det. - Det er bare torsdagsepisoderne. Trettier stykker. - Trettier på torsdager? - Daven. - Det er mange torsdager, det. - Det står respekt av det. - Kjemperespekt. - Ja. - Det gjør det. - Så, vi klapper selv på skulderen. - Oi, oi, oi, oi.
- Ja. - Faktisk klapping i dag. - Daven for kjent. - Skal du gjette i dag? - Navnedag? - Ja. - Bokstar. - Jeg klarte det sist, prita. - Ja. - Å, Heddiak? - A. - Amalie? - Nei. - Arvid? - Nei, det er to dame. - Arve? - To dame. - Ok, jeg henger ikke helt med. - AU. - Amanda? - AU. - AUt. - Ja! - Å? - AUt hell. - Ja! - Nei! - Det er jo heller rå. - Det begynner å ta seg opp.
- Ja. - Det er det faktisk. - Du har litt hjelp denne gang. - Ja, hvordan klarer jeg det? - Hvordan klarer du det? Du var juksa. - Nei, ikke i dag. - I dag kan jeg flink ta meg fra duksa. Hver gang jeg gjør noe riktig, så er det å ha noe duksa. Kanskje jeg har noe riktig til å ha noe duksa. - Ja, skal du gratulere deg da, eller? - Ja, gratuler om dagen. AUt og AUt hell. - Med navnet dagen. - Med navnet dagen.
- Ja. - En stor dag for AUt hell. - Ja. - De vet sikkert ikke om det nå. - Nei, nei. - For du har sikkert allerede glemt ut hva tid du hadde navnet deg. - Ja. - Ja. - Hadde jeg? Jeg hadde ikke hatt noe innspilling. - Nei. - Men jeg må ha gått igjen og det uten om. Stemmer det? - September eller oktober? - Ja, oktober føler jeg det. - Ja, det var da du fyller år, så da hadde du en annen dag sikkert i september.
Sånn var det. - Mm. - Sånn er det, ja. Du sier at du har forberedt deg. - Ja, jeg bare vet ikke helt om det er tid for det enda. Og så var det jo dette med Spotify, at man har fått noe lutt og spørsmål. - Ja. Hva hadde du gjort hvis det ble en, hva var det det kaldtes? Erko, nei? - Ja, apocalypse. Zombie apocalypse. - Ja, og da tok jo du flett av når du så den. - Ja, det er et sånt spørsmål jeg liker.
- Ja, da må du svare på det. - Ja. - For jeg vet jo ikke hva det er en gang for noe. - Vet du ikke? - Nei. Zombie, det er jo sånn et dødbefolk. - Ja. - Monster. - Ja, sant. Så går jeg rundt og skal, hvis det blir bait, så blir det jo ingen zombie. - Ja. - Så du vil jo ikke bli bitter, det der jævla andre. - Her er det noen som sier for mye film. - Eineste måten å ta livet av de, kapper de håret.
- Å ja. - Eller springer de helt, da. - Okei. Så hva hadde Einar gjort hvis det hadde blitt sånn apocalypse ting? - Nei, altså det er jo det at først og fremst, så er det jo å finne en trykkeplass. - Hvor er den trykkeplassen? - Det er ganske trykt akkurat her. - Ikke zombies på bottlest? - Ikke zombies på bottlest, jo, men i podcaststudiet sitter vi ganske trykt. - Her sitter vi trykt, ja. - I et betongbygg. - Ja. - Med jære rundt. - Ja.
- Men det er fortreve nede av jære. - Ja, da er det ikke så trykt. - Når det kommer 100 zombies. Så vi måtte jo dekke alle vinduet. - Ja. - Og så kunne vi såte her og kjøte de. - Med hva da? - Det er akkurat det. Det er det som er litt problematisk. Vi har ikke noen våpen her. - Men du måtte jo kappe hova av de? - Ja, men du kan jo skite de hova av. - Og tog det av de? - Ja, med hagel eller noe.
- Ja, ok. Dette har du prøvd? - Nei, jeg har ikke prøvd, aldri. Men jeg har spilt med sånne zombie-speler oppi nå. - Sånn høres det ut? - Ja, du har det, ja. - Ja, det er dritrått. - Så... - Hva skulle vi gjort her inne, da? - Og så kunne vi også... Han er jo hummeren. Det er jo panter å kjøre til. Så vi kunne også choke på butikken, kjøre til øvrige, ha med stramme mat. - Ja. - Konen våre og ungerne mine. - De måtte jo våre her, de også.
- Alle inne i studiet, jo, her. - Ikke... Vi har jo hele lagerlokalet her. - Å ja. - Hvor stort er dette lokalet? - 1200 kvadrat. - Ja. Det er gode plass her. - Ja. - Så kan vi synge kombayama, jo. Grille. - Og hvordan vi skulle synge kombayama-låd? - Ja, ja. - Å ja, så skulle vi ha et sånt bonfire. - Ja. - Ja, inne i garasjen. - Ja, eller opp på taget helst. - Opp på taget, ja. - Ja. - Ja, et skråtag. Det er jo jækla godt å sitte på.
- Ja, ok da. Men da åpner vi et vindu og grill inn. - Og du har en fantasi. - Så, jeg tror det er mange mulige måter man kan gjøre det på. Men jeg tror det er den beste strateginen min. Kommer og sitter på etterlust. Så mødtes vi her aning. - Vi treffes her, da. - Ja. - Ja. - Ja, men det er godt det. - Det tror jeg faktisk. - Hvordan går du videre inn fra dette? - Jeg vet ikke, jeg føler meg har spunnet skikkelig ut på noe da.
- Nå, nå er det ute. Å, høy. Og du har fått lært hva det ser tablettene dine, så det ikke virker. Hva heter det? - Ja, det var ikke vita karotens, jeg sier, det var beta karotens. - Beta karotens. - Ja. - Sånn som huten skifter ferge. - Ja. - Hadde bare Michael Jackson visst det, så han hadde slått ballapparationene. - Ja, han hadde det. - Ja, han bare tok en pille. - Ja. Michael Jackson, altså. Han har godt noen smiller. - Ja, men skal ikke inn på de.
- Nei. Det er jo en del konspirasjonsteoriager rundt han. - Ja. - Om han faktisk er død. - Ja. - Det er ikke godt å si. - Nei. - Vi har vært inne på den før, tror jeg. - Ja, vi er det. - Og du er bevisst om at han lever. - Ja, men endte vel med det? - Ikke med. - Jeg endte med det. - Du endte med det. Han og Elvis sitter på siden av andre og høyer og synger. - Tenk hvis de har en hel sånn koloni.
- Å ja, alle som er dødt, de har en egen koloni, de. - Ja. - Og er på i øy. - Ja, kanskje det. - Ja. - Eh. - Hvem sier det? Epstein? Hitler? Elvis? Michael Jackson? Tøpak? - Nei, nei. - Kommer du på å gjøre flere? - Nei, jeg kommer ikke på noen ting i akkurat nå. - Det er i hvert fall fem karer, så sitte vi der nede nå. - Det er i hvert fall fem. - Ja. - Ja. - Minst. - Å, så epstein.
- Godt. Nei, nei, nei. - Der er jo noe teori om han har noe å gjøre. - Å ja, ok. - Kanskje mennene har rettkroner? - Ja. - Kanskje, mennene har rettkroner. - Ja. - Ja. - Ja. - Ja. - Det er jo noe teori om at han også ikke er død. - Å ja, ok. - Kanskje mennene har rettkroner? - Ikke gå inn i det. Vi må ikke ha mer reiter snart. - Jeg var tullet. - Satan. Du vet å trykke i salat, da kan du si det.
- Jeg vet å trykke på fellene eg. - Åh, hoi. - Nei. - Men 30, 40. - Nei, nei. - Det er jo noe teori om at han også ikke er død. - Å ja, ok. - Kanskje mennene har rettkroner? - Ikke gå inn i det. Vi må ikke ha mer reiter snart. - Jeg var tullet. - Åh, hoi. Men 30. Juli er i grunn av en stor dag her på Jæren. - Er det det? - Som i grunn veldig få vet om. - Åh. - For han som gjorde dette, hadde litt feil innstillning til tuskerne under krigen.
Så det har liksom blitt trykt ned og glemt litt hva han gjorde. - Å ja. - I 1914 så da mann sette Trygve Gran, er det kjent? - Nei. - Nei. Han er den første mann som er fly fløy over Nordsjøen. - Mm. - I 1914, og da var det ikke rare fly når de hadde. - Nei. - Så han tok av i for Krutens Beig i Skottland, og så landet han her ute på Årre eller på Reve. - Ja. - Det var jo en flyplass der ute, eller en plass med, ja.
- Ja, ja. - Så der landet han. Fyra timer av timen utbrykte han på fly fra Skottland til å ut til Jæren i 1914. - Rart. - Og hvordan navigerte han? Han hadde ikke GPS. - Nei. - Ikke sant? Det er litt... - Det var ikke en pass. - Jo, jo, men det ligger vel. - Ja. - Du tar av fra et land, og så skal fly over hele Nordsjøen. Du kan jo ikke lande på en oljepass. - Det er litt skippt når du er midt utpå der og du ikke ser land, og så begynner du å tvile litt.
Da er det litt sånn, er det helt for rett i retning dette? Så begynner du å svinge. - Stemmer det. - Litt til venstre, så den bommer. - Eller høyre er veldig god sagt, da hadde han truffet Danmark. - Ja, ja, men hadde han tok ut til venstre, så hadde han... - Kom til Bergen. - Amerika. - Hæ? - Er det en sikkert geografi? - Du kommer fra Skottland, og svinger formøy til venstre. - Da skal du svinge faktisk over 180 grader til venstre. - Ja, ganske kraftig venstre der.
- Men flyet hadde jo ikke cockpit, ikke sant? Han satte jo sånn åpent fly. - Ja, ja, ja, ja. - Det er det. - Ja, det syns jeg det står litt respekt av. - Ja, absolutt. - Men ikke, han holdt jo med tysker og denne gringen da, så det var jo ikke fullt så bra. - Nei, det var ikke så bra. - Det var det ikke. - Men ja, du skal være ganske kalle da for å klare å ta en sånn tur alene. - Og i 2014, på 100-årsdagen, så var der en annen Jerbu, så fløyk same ruter i et mikroflyg greie,
bare for å vise etter det. Og få litt blest om det som skjedde da i 1914. - Cool. - Hvorfor var det, sa du? - 2014. - 2014, ja. - Det går rett og bra. - Ja, kult. - Det var fløy. Per Høyland, mikroflyg sittet over. - Imponerende. - Mekett. Så det er en stor dag i dag. - Ja. - Det er det. Nå ble du tankefull. - Ja. - Lever du deg inn, og nå sitter du i cockpiten du der, i åpnet fly og tar av i krutens beig.
- Ja, det er ikke bare, i hvert fall ikke for meg. - Med din høyteskrekk. - Med min høyteskrekk og flytskrekk. Jeg hadde aldri tørt. - Du hadde flytt to meter over havet. - Ja, ja. - Men er det trykkere? - Det er jo større, vel, sjansen for å klare å øve? Vil jeg være to meter, hvis motoren død og du dette ned? - Ja, men sjansen for at du dette ned er større. - Det er det. - Det hjelper ikke å være to meter over havet, når du er mange kilometer fra land.
- Nei, mange kilometer, faktisk. - Mil. - Milavis. - Sånn er det. Sånn er det. Ikke var det værmelding, ingen GPS. Nei, bare ta av seg hatten. - Ta av seg hatten. - Det er ikke sånn som meg og deg som tar ut med biler og litt lite bensin. - Nei. - Allerede bare om vi skal kjøre fra klepte på et lust, så sitter vi over der løsninger for hvordan vi skal klare oss. - Her tok han ut i 1914 med et fly. Nei, det er en venn, det er en venn.
- Men planen var sånn at vi reiste med belleren sist. Det var jo hvis vi kunne ta om for bensin, så ringet vi til driftslederen. - Ja. - Et lite tenkt med Jørgen at han var jo på Sørlandet. - Men vi hadde en plan. - Ja, ja. Vi hadde en plan. - Han var ikke helt gjennafør, bare. - Nei. Skulle ikke alltid klart oss. - Sånn er det. - Nei, klokka går. Jeg syns jeg hører en jingle i bakgrunnen. Er det noe... - Er det noe Einar sier med?
- Jeg syns jeg hører han. - Ja, det er det. - Skal vi gjeste opp liten, eller skal du vente litt? - Nei, jeg er klar, jeg. - Er du klar? - Ja. Kjør jingle. - Åh, hei. - Hei. - Det er ikke noe fun fact i dag, Henning. - Er det ikke fun fact? - Ja, både og litt. Jeg vet jo ikke hva som er fun factet, egentlig. Så jeg vet ikke om det kan være dette er en fun fact. - Ja, men ellers er det bare en fact.
- Ja. - En av to. - En av to. - Så da vinner du uansett. - Ja. For greia er jo det at... Jeg har jo nevnt tidligere min store drøm om miniatyr høylandsfé. - Ja. - Det er blitt en skikkelig getrent nå. - Har det det? - Ja. Det har tatt flett av. - I Norge? - Ikke i Norge, for det er ingen i Norge som har det. Men i Amerika og sånt, så tar det helt av på sosialmedierne om det. - Ja. - Jeg har jo vært i Bøllegger med det før.
Det var jo før alle visste at det egentlig var en ting i det hele tatt. Men nå tar det av igjen. For nå har det masse kjente, så de driver og kjøper på disse her. Og har de som sin kjeldyr. - Det var dette du skulle bli super rike på. - Ja. For atetissen har nå selvfølgelig, på grunn av dette, eksplodert i prisen. - Ja. - Så nå har de blitt svinndyre. - Ja, de er blitt svinndyre. - Ja. Så det er der han får tusenlappene med å snakke om siste kunstkjent.
Hadde de bare kjøpt det da jeg sa det, så hadde de vært steinrig nå. Dette er nye bitcoin. - Nye bitcoin! - Miniatyr i landsfæret. Opptrette på det. - Oi, oi, oi. - Ja, det er sko mi gjort. Dæven, altså. Her er så mange gode ideer. Stolte du ikke helt på det. Vi gjorde det aldri. Men hadde vi gjort det. Vi hadde vært rike menn nå. - Ja. - Og hjemme får du øve på meg etter det er min fekt. Men hvor var fekten oppe her?
- Etter de har steget enormt i pris. - Ja. Vedt med hva de koster nå. - Ja. - Ja, men du er ikke du seg for da. - For, jo, jeg skal bare. For favoritt. Deis example på YouTube. - Ja. - Så jeg liker best av alt. De kommer med episode hver torsdag, fredag i Norge da. Og det er noe som heter Sea Boys. Og de legger ut nå, i går, at de hadde fått to styk av disse mine turer i landsferde. - Ja. - De hadde fått frem veldig kjente opptretter da.
Så 25.000 dollar per ku. - Hæ? - Ja. Det er jo helt sjukt. - Det er jo ingen i Norge som hadde betalt det. - Det er helt sindssykt. 25.000 dollar for ei miniatyr ku. Og jeg har jo da måtte ha søkt litt på dette her. For, ja, de har stegig verdi. Det er ikke alle som er fullt så dyre som deg at de kjøpte. Men på auksjoner i Amerika nå så pleier de å gå vanlige kalver opp til 7.000 dollar for kalv. Registrerte mini-kvike fra 7.000 til 13.500 dollar.
Og hvis du kjøper eksepsjonelt bra avlingsdyr så ligger de fra 15.000 til 25.000 pluss. Og den dyreste som er salt er 46.000 dollar. - Ja, men vi bor i USA. - Det er helt sindssykt. - Ja, men folkene der borte er sindssyke. - Ja, men jeg tror det er i Norge. Du kunne jo fått glatt 15.000 per kvev. - Ja, men du må jo gå i gang, da. - Ja, det er det vi må. Fyr opp, skalian, vi reiser. 770 hester for å hente to miniatyrkregler.
Jækla god idé. En liten tur til Nederland. - Og et lite problem i Toller. - Ja, ja, det er sant. Vi må gjøre litt mer research der, men jeg har jo allerede snakket med Tollvesen. - Ja, og de sa i grunn "fuck you". - Ja, de gjorde det, faktisk. - Ganske direkte. - Men de sa det er ikke umulig, men de synes det var mer arbeid for dette her. - Det har sikkert litt legger under å tenke mange ganger. - Ja, ja, og det er nettopp det.
Men det er bare at jeg får enda mer lyst. - Jo mer nei, du får jo mer lyst, var det? - Ja. - Det er sånn det er. - Det er sånn det virker. - Ja, det er sånn det litt legger under. Det synes vi er nei. Så begynner jeg å tappe meg i kopperhjertet, og prøve å frekke meg til litt, men nei, det står på det neiet. Det må vi respektere. - Sånn. Ja, var vi ferdige med hjørnet nå? - Ja. - Å, du einer, du einer.
- Ja, min miniatyr Høylandsfø er min store drøm. - Ja. - Oppdrett på det. - Men nå var vi ferdige med det. - Ja, men jeg går videre. - Ja, vi har fått mye kommentarer, sier du, på Sporttrupp hei. - Ja. - Det er jo kjekt. - Det er veldig kjekt. - Det er noe som begynte til det siste, og det må de bare fortsette med. - Ja, det må de bare kjøre på der. - Det er fantastisk. - Det er det. - Det er jo så enkelt mens de er oppe i episodeet,
at det er liksom bare å trykke innpann. - Trykke i vei. - Jeg har funnet ut at det er enklest måten å komme i kontakt med oss på spørsmål. - Nå driver midt i innspillingen her, nå så driver mor å sende melding her. - Nei. - Kanskje du skal få tre feiner? Du har noen historier, sier jeg. - Har du det nå? Endelig. - Du har glemt ut hele amortiet. - Nei, jeg har ikke glemt denne ut, men jeg fikk litt dårlig samtidig når han så
og han fikk kjeft. - Han har uttaket morover. - Men ja, og så har jeg egentlig gitt litt opp. Hvis ikke vi ville dele noen historier, så er det jo ikke noe å hente. Men nå har du det. - Det har jeg jo hele veien. Men jeg tror vi er på ferie nå, så vi sitter og tøffer seg litt nede i Spanien, tror jeg. - Ja, det er så rart. Det betyr at det kommer snart noen gode historier om deg. - Den dagen kommer ikke. - Gjerne ikke?
- Nei. - Tror du ikke det? - Det er for mye grumseglase. - Ja, men det tror jeg det er mye godt å hente. - Ja, det tror jeg da er hjemme på hos farten på hverandre. - Ja, det er mye mulig. Men jeg hadde ikke forhåpninger. - Nei. - Å nei. Eller? Du ble så rolig da. - Ja. - Ja. - Nei, men nå vet vi i hvert fall at hun har god historie. - Mor er der, hun har historie. - Hun er villig til å dele av deg.
- Hun har rette forholdsetninger. - Å ja, skal jo begynne med... - Jeg tror du måtte ha på deg en cowboy hat og spite henne. - Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei. - Nei. - Å nei. - Nei. - Å nei, nei, nei, nei, nei. Nei, da ble det ikke historie, tror jeg. - Ja, du tror det er. - Det er blackmailing. Ja, det er skikkelig blackmailing. De beste historiene, de er ikke gratis. Det er koste. Det er det ingen filer om, bare spør oss. Det er story of our lives.
Det er noe av de historiene som er koste. - Åh. - Hva er det du drikker på? - Kvalitet. - Drikker du kvalitet? Nogen av oss på Biltema har kjøpt energidrikker igjen. - Sotlevatten? - Ja. - Spylervæske. - Spylervæske er fra Biltema, hvis du drikker. Så lenge vi reklamerer nok for Biltema, så gir et nummer foran Spons. - Ja. - Ja. Det må jeg reklamere på, det er helt gratis. Snakker med meg, dumme! Jeg reklamerer foran, jeg håper vi får penger etterpå. - Vi kan jo bare sende opp faktura. - Jeg tror ikke det går.
- Oi, oi, oi. - Hva? - Et rot. - Rot? - Ja. I håpet mitt, når det er helt av. - Er det helt av? - Ja. Jeg vet ikke hvor jeg er. - Å nei! Og så er du livrettet for å pluppe seg ut med noen, eller hva? - Ja, jeg er faktisk det. - Å ja? - Ja. - Kan det bli gale, da? Ja, det kan det. - De sitter jo her oppe, altså. - Ja, de er da. Det er jo så fantastisk. - Hundrevis? - Ja.
Å nei, på tusenvis var det ja. Sånn var det. Ja, jeg glemte det. Ja, da. National Radio. Med Norgs beste rørlinger. - Trykk. - Og kongen. Og nationalskart. - Og Jørnholt var også inne med her. - Jørnholt? - Var det ikke han hette? - Jo. - Men jeg syns du sa Jørnholt. - Nei, nei. Jørnholt. - Han har ikke vært inne med i stund. - Han var inne med i siste episode. - Ja, stemmer det. Det var han da. - Ja, ja, ja. Kanskje vi må spare om han vil være gjest.
- Ja. - Jeg tror han kan ha noen gode historier. Det tror jeg er ganske sikkert. Jeg vet ikke om vi vil ha historiene til Jørnholt. - Sinkt eller Runerud Berg. - Ja, han har i aftale historier. Det er jeg helt sikkert. Jeg vet at noen av luttarene er en del av historiene. Ja. Nei, så det er skikkelig karakterer. Tenk å ha hatt podcast med noen sånne, så du det. Hatt de som gjest. Det hadde jo vært helt sindssykt. Jeg tror ikke jeg er luttarene forhåpning av noe her nå.
Nei, nei, nei. Vi har ikke snakket med dem. Vi tar lett en flyttur. Var det det du skulle si? Ja, akkurat der de tok en flyttur for. - Og hvordan du flytter? - Ja. - Du med flyskrek. - Ja, ja. Er du forelsket i Jørnholt eller? Nei, men jeg må jo trasse den flyskrekken min av det. Og hvis det er for å lage Norges beste podcast, så gjør jeg det. Du ble ikke flau heller, du sier det. - Nei, jeg sikter høyt, jeg. - Du sikter høyt?
- Altid. - Sykt høyt? Ja, skikkelig. Det er høg satsning, alltid. Går inn i alt med store ambisjoner, og da blir en stor sett bare overrasket. Ja, i hvert fall mot parten. Så, nei, men det er litt sånn story of my life det. Sikter høyt, alltid. Ja. Skal vi ta et livsråd? - Ja. - Et litt dypt et. Hvis du klarer å koncentrere, så ser du om du klarer å fange essensen i det. Mod, altså mot, er ikke fravær og frukt. Det er å gjøre noe selv om du er redd. Det er jo det som er mod.
Det er ikke at du er så gækla mantig og tøff. Men det er å trosse, ikke sant, og gjøre noe selv om du faktisk er redd. Det er da du viser mod. Det er veldig sant. - Er det ikke det? - Det er det. Så det er jo ... Du er ikke modig for at du hopper opp på en hest og herger rundt. - Nei, det er jeg ikke redd til. - Det er du ikke redd til. Men når jeg går opp i lift ... På max høyte!
Hva min hadde ikke rekkt. Så viser jeg mod. Da viser du mod, for da er du faktisk livrettet. Når du står opp i liften og får beskjedtene lagt i Sverige, og så får du panik og begynner å køre ned igjen. Men jeg syns det var et klokt livsråd til å komme der. Det var faktisk det. Det var veldig klokt. Veldig sant. Men det betyr vel ikke at alle dumme ideer er modige? Nei, for det er forskjell på mod og toske og skap. Vet du hva som er definisjonen på dårlig dummekraft?
- Nei ... - Finn.no - Ja ... - I hvert fall min. Om du er en sånn som scroller med meg på Finn ... - Alt for meg. - Ja. Jeg går og sitter og bladrer bare som hobby, liksom, og ser. - Som hobby? - Ja, ja, men liksom sånn ... Vanligvis vil den kanskje scroller på Facebook eller Instagram. Men jeg kan likeenkelt gå inn på Finn bare for å se. Ja, og drømmer deg vekk. For det er jo den drømminga som er en av hovedtingene
med disse bokstavene og diagnosene man har. Det er jo den der drømminga. Den kan ta deg langt ut, altså. - Ja, veldig. - Med Zumpi, akku, bluppse og ... Ja, men du er jentebakende, eller har mål og siktere på ting og store ambisjoner? I Militæret var jeg i transporten. Og så kjørde jeg med buss og lastbil. Så rett som det var så måtte vi til flyplassen med buss og hente nøye militærfolk. Og kjøre det enten til NATO på Jotto eller et eller annet sammenhold. Og så er han egentlig varme der.
- Han kjenner du godt? - Nei. - Han er rørleger? - Nei. Hvordan skal jeg få dette fram uten å avtage at du skal forstå hvem han er? Sigg, et firma, kommer fra Bogafjell. Du har jobbet med han. - Ja, jeg tror jeg vet hvordan det var enda. - Ja, like gammel som meg. - Han er oppskriften på dagdrømming. - Er han det? Ja. Han satt og ventet ut forbi. Vi hadde en egen plass som vi parkerte bussene på på flyplassen. Der satt han og begynte å dagdrømme seg vekk.
Da han satt og så flyen og kom med lennene, så han for seg at et fly krasjede på rullebanen. Ramboen, som han trodde han var, tok bussen, kjørde hjørnet gjerne og skulle ut og redde disse volkene. - Det er sånn du kan få noe på. - Ja. - Ja, men det er sånn jeg går. Da spinner jeg opp meg. - Ja. - Fornavnet begynner på "je". - Ja. - Ja, da vet du hvem det er. - Ja, ja, ja. Har en magisk letter. Men akkurat det der han satt og drømmet seg vekk, sånn som det der, det er litt sånn ...
Jeg vet ikke, det er litt gøy også. - Det er jo skremmende gøy. - Ja. Men er det derfor vi gjør det? For å trigger en dofiner som vi i grunn har litt dårlig med. Det kan veldig godt være. At vi ... Da når han drømmer seg vekk om flykrasj, og han stuper hjørnet gjerne på flyplassen med bussen ... Ja. For da drømte han seg vekk for at han ville være en helt. - Ja, eller at han bare havnet inn i et boble. - Ja. Men han ble aldri nasjonalskatsen, så du ...
- Selv om du har jobb med det. - Jeg sier ikke det. Jeg tipper faktisk du kan ha våre læringen hans, eller et eller annet. Eller bare jobbe i lag. Litt usikker. Men nok om det. - Det var noe jeg lærde, i hvert fall. - Ja, ja, ja. Men ja, nei, jeg ... Jeg går jo med å drømme meg vekk, og går med å tenke på tingene. Enorme. Og så tenker jeg på hvordan hadde det vært? Hvordan hadde det vært? Du var jo innom meg, faktisk, den uka.
Da hadde jeg jo nettopp hatt en sånn utsoning. - Høsker du det? - Nei. For da hadde jeg holdt på å bygge bjerer hjemme, og så hadde jeg ikke tenkt på hvordan det er å være blind. Ja, ja. Så da fant jeg ut at jeg ikke hadde klart dette med å stå og bygge jære hvis jeg var blind. Men hvor er grunns oppe? Hva hadde jeg klart hvis jeg var blind? - Så da skulle du ... - Så da skulle jeg prøve å gå og hente jærepåler blinde.
Så jeg luktet øynene, og så gikk jeg ned i øynene, og eiendommen der i øynene, og snar på henne. Og videre forbi på stunkene. Og så ser jeg konen meg, og så sier jeg "Hallo!" Og så sier jeg "Oi, hei. Ja, hva er det du holder på med? Øverser du meg?" Og jeg bare sånn "Nei, øverser ikke. Jeg bare prøver hvordan det er å være blind." Så da hadde jeg drømt meg litt vekt der. Og dette var første gang en koner treft deg. - Hæ? Blind? - Nei, det var første gang hun treft deg.
- Hva var det hos deg, Lund? - Ja, de konene. - Ja. - Ja, jeg har truffet den før. - Jo, men ikke i sånn en setting. - Nei, ikke sånn. - Så hun lurer jo veldig på hvem du er nå. - Ja. - Jeg tror ikke jeg får lov til å leke så mye med deg nå. - Hva for? Jeg går rundt og lader sånn du er blind. - Jeg ble jo litt overrasket. - Jeg tror det. Ja, men det var koselig. Det hadde vært med i koner og datter i.
- Stemmer det. - Så man må så på hestene. Det var veldig koselig. - Det var en fin kveld. - Ja, det var det. Det var det. Det var det. Oi, hva? Nå er du ute igjen. Kom inn igjen. - Ja, jeg er her. - Rist på et eller annet forgang. Ja, jeg er steinklar. Jeg satt bare og drømte meg litt vekk nå. Det er ikke som gården for meg. Hun var med faktisk i det jeg satt og tenkte på. Men ikke noe sånn, Henrik. Det var at jeg satt og tenkte på dette her annet neste år.
- Neste år? - Ja, for vi har jo snakket litt om hva som skjedde i helgen. Hvilket var det som gikk i klippet. - Ja. - Og til neste år. - Så må man finne en måte å komme oss bort der. - Ja. Og da var det jo det med konene om de skulle være nede på det. Det er bare å spinne meg i dette håvet. Jeg sier jo det. - Det kan ikke være heldig. - Nei. Det er ikke alltid helt heldig. - Oi. - Men du også. Spinner veldig mye i det håvet ditt.
Ja, akkurat nå fikk jeg en sangtext i håvet. - Ja. - Av en eller annen merkelig grunn. - Og så er det du, Koka. - Koka er ikke likt. Koka er ikke likt. - Og det er? Hvem som synger? - Han Tønnes. - Det er Tønnes. - Ja. - Koka er ikke likt. Koka er ikke likt. - Det er noen banger og sånt. Oi, oi, oi, oi. Nei. Hvordan kommer vi videre her ifra? Nå har vi spunnet oss kraftig ut. - Ja. Vi har spunnet oss fast. - Å, vi har spunnet oss fast?
- Ja, litt. - Hva må vi øve på da? Nei, rett spor. Rett spor? Og det vil da være et nytt hjørne, eller? Ja, du har jo dette hjørnet ditt. Det er et skummelt hjørne. Du vil ikke si det er din idé å beholde uen igjen. Nei, jeg tror ikke det. Skal du spille jinglen? Ja, vi må ha den der jinglen. Det er en favoritt min. Det er jo noe av de beste meilesvalgsen. Kjør! Ja, da var favorittsangen din øve. - Nei, det skal jeg ikke ha på meg. - Å nei!
- For det er optimist med jernpeiken. - Ja, og så, ok, nummer to da. Ja, nei. Skal ikke han jo få bilden sammen med den? Det er ikke jeg aldri hørt av før. Å nei, en med plutselig det. I fornektelse. Der, da. Men hva dette egentlig handler om? Nå skal du fortelle en gråves. - Nå er det vist en gråves igjen. - Ja. - Jeg vet ikke. - Er du nervøs nå? Ja, det er jo ikke optimalt. - Er det ikke det? - Nei. - Nei, men. - Resten av denne episoden er et jævla kaos.
- Da kan jeg vel bare fortsette meg nå. - Ja. Ja, det handler jo om en mann. Som ble født med ekstra ekstremt ordinært størrelse på utstyret. Ikke noe sånn små greier, ikke sant? Skikkelig. Og sleit veldig med dette. Alle kompisene, ikke sant, oppgjør. Nå de slapp jo til å slutte til og begynte å eksperimentere. Men så fort da, men jeg så dette her, vet du, de snydte rundt og sprang. - Oi. - Ja, ja. Det var helt vilt. Og Åro gikk og han fikk det bare ikke til.
Og så til slutt, når det ble litt kom i 18-årsalderen, tenkte kompisene, dette må manne. Så da var det jo ut på sånn gledeshus, du vet det. Der må det jo være noen som kan håndtera dette her ekstraordinære greiene. Å, sant nok, de er inne. Fandt du her, han bestyrer på gledeshuset. Jo, jo, nei, det kan ikke være problem. Her har man håndtert alt. Kom igjen, jeg har ei her, andre etasje. - Opp der. - Ja, ok. Og han er inn, vet du, og litt beskjeden, for klart han hadde blitt avvist i hele livet med dette her greiene.
Og å, jo, ned med bukser og hudderende, liksom skulle håndtera dette, nei, nei. Hun sprang. Det var ikke aktuelt å røre den gang som svært det var. Og ned igjen, nei, nei, hun blekte. Nei, ja, hun hadde ei te. Skulle få prøve av henne. Og hun tok alt, og avgår opp igjen, nei, nei, akkurat likt. Men hun sprang ikke. Hun sa bare, nei, nei, vet du hva, det går bare ikke. Men jeg skal tilbydde deg en ting, jeg skal ta, og så suver jeg deg. Det skal du få til.
Men da stokker det seg jo helt for ham, for da sier jo han bare. Nei, det er jo ikke det jeg kom for, for det klarer jeg jo selv. Var den grove nok for deg, eller? Ja, den var grove nok. Når du ble nesten litt ille berørt, så grove mann. Det er du som vil ha dette her greiene, ikke jeg. Jeg blir litt rett. Det er så galt. Jeg skjønner på deg. Jeg er en ordentlig voksen, i teorien en forretningsmenn. Så lokker du meg ut i hjulet førere.
Så dette er ikke ... Oi, ikke klør deg så mye. Du må ikke klør deg i håret. Dette her, det er så fantastisk. Det er så jævla lege. Hvorfor får du tårier under? Det ble mye. Det ble mye? Om jeg fikk deg til å leve deg litt inn i settingen med ... Du så for deg den her nede på huset. Med gledespikene. Det var ... Jeg måtte jo leve meg inn, jeg måtte henge meg med. Du måtte henge deg med. Det er veldig viktig å forme seg hele konteksten.
Og det gjorde jeg ikke. Og du så for deg Storholsten også. Det var dagens groves. En uke etter neste gang. Jeg tror jeg faktisk er grått. Det er jævlig bra. Hvor vil du gå videre etter dette? Nei, det er nettopp det. Nå føler jeg meg flere ganger løpet av denne episoden. Hvordan skal vi komme oss videre fra dette? For det har vært en episode som jeg føler meg har vært over alt. Han har vært fra nord til sør. Öst til vest. Jeg har slet det skikkelig med å sitte i ro.
Helt ekstremt. Jeg har gått ... Ja. Høkt lågt over alt. Men det er jo oss. Ja, det er det. Og nå kan vi plutselig være litt nede på igjen. Jaja, absolutt. Men jeg tenker hvis den nye lyttaren kommer inn rett i denne episoden. Då får de seg et jævlig sjokk. Oi. Jeg har ikke helt tenkt på det. For det er så mye spinnet her. Det er mange baller i ei luft. Hæ? Er det mange baller i ei luft? Ja. Ikke mange lufter i ei ball? Nei.
Så det er ikke det jeg anbefaler å hoppe rett inn på denne episoden. Nå går episoden mot slutten. Så det er jo litt feil. Dette skulle vært en advarsel i begynnelsen. Men du tar det litt feil vei. Du sier det helt på slutten. Bare sånn. Oi, oi, oi, oi, oi. Ja. Men hva skal vi dra ut av? Oppsummere dagens episode med ... Flyking over Nordkjøen. En store bregt i 1914. Ja. Nårlig krigshistorie. Det har vært konspirationsteorier. Et lit av alt. Det har vært oppdatering på kjøretøy.
Gledespeaker. Ja. Går, styr, var snakt om alt mulig. Jeg tenker at nå må vi ta oss tid til å absorbere dette. Ja. Og folk sitter tross alt i verste fall. Og skal gjøre noe seriøst. På jobb eller et eller annet. Skal vi gi dem frener. Så de også kan få absorbere. Ja, altså dette har jo blitt en sånn podcast du må ha i øyrene. Du kan kjøre opp dette høyt blant andre. Da tror folk det har rapplet helt for deg i søren på, ikke? Det er formeget.
Det er formeget. Ja, men vi får jo noen kommentarer om at folk lær seg skakke. Ja, ja, ja. LV, så de ikke kan høre på det lenger på treningsstudio. Ja. Og det er jo knallebra da. At folk lær høyt når de hører den podcasten. Ja. Og at de hører den podcasten i seg selv, håper jeg jo er et redningshek for magtmusklerne. Jeg blir bare større og større med det en gang. Av magen altså. Ja. Nei, så det er... Skal vi la de få slippe aner. Ja, jeg tror det.
Nå tror jeg folk må ta seg og samle seg. Samle seg og komme seg tilbake til seg selv. Ja, landa. Landa. Og så skal vi også prøve det. Vi har vært her i fire timer nå. Ja, nå er det. Tid og flyr. Tid og flyr, helt ekstremt. Får du flutt. Nei, så takk for i dag. Takk for i dag. Så snakkes vi neste uke. Mandag. Ja, slenge noen kommentarer på noe, kanskje. Så ser vi. Hoi, hoi. Du har hørt på en episode av domen uden impulskontroll.